Man kan lage videosnutter sammensatt av en rekke stillbilder. Ved bruk av programvare kan man "simulere" bevegelse i bildene ved bruk av zooming, panorering etc. Digitale fortellinger i den form som er beskrevet her, ligger i grenseland for hva vi kan kalle snarfilm, da det krever en del arbeid å lage en god digital fortelling.
Bruk av slike fotohistorier er blitt vanlig i skolen gjennom teknikken "digital storytelling", hvor en historie fortelles med en første-persons fortellerstemme gjennom digitale verktøy f.eks stillbilder og lyd. Historien som fortelles skal baseres på egne opplevelser, erfaringer, minner, interesser, tanker osv. Det betyr at en historie om oljefunnene i Nordsjøen i motsetning til en saklig, faktapreget og objektiv dokumentar, kan vinkles med utgangspunkt i en personlig historie om hvordan dette berører "meg" (fortellerstemmen).
Konseptet "digital storytelling" ble utviklet av Center for Digital Storytelling i USA. På senterets websted (http://www.storycenter.org) kan man finne mye informasjon om digitale fortellinger.
Hvordan lage digitale fortellinger?
Prosessen for å lage digitale fortellinger kan beskrives i følgende steg:
Erfaringsmessig er det å arbeide med 2 ulike filer som er den største utfordringen for nybegynnere i f.eks Photostory. Dersom du skjønner at du arbeider i prosjektfila, og lager det ferdige produktet som en videofil, har du kommet langt.
Veiledninger for ulike verktøy:
Det finnes ulike programmer som kan brukes til å lage digitale fortellinger, f.eks Photo Story 3 for Windows, Animoto ogPhotoPeach.